Onsdag(6.feb): University of Namibia!
Turen
gikk for å besøke hovedcampusen til University of Namibia, hvor vi skulle ha
litt forelesning om den Namibiske lærerutdanningen, og litt historie rundt
lærerutdanningen opp gjennom årene :) Ellers ble vi informert om hva slag
”læreplaner” de har, og hvilke retningslinjer vi burde lese gjennom.
Universitetet (som er det eneste i Namibia) var forholdsvis stort, med flere
bygninger. Opp til flere av utdanningene
var nye, og de første ingeniørstudentene ville bli uteksaminert i 2013. Torsdag den 7., og langhelg!
Torsdag
var en dag vi hadde sett fram til, for nå skulle vi endelig reise rundt å se
ulike skoler og barnehager, fra fattige til de rike. På skolene ble vi tatt i mot med åpne armer,
og det tok ikke lange tiden på hver skole før vi hadde hele skolens
oppmerksomhet! Bilder ble elevene og barna gladelig med på :)
Første
synet med skolen, og alle elevene med uniformer var veldig interessant. Og det
lyser veldig streng skolekultur på alle skolene, hvor det å be og synge kristne
sanger, gå i rett linje når de skulle forflytte seg i store flokker, er veldig
fjernt fra den norske skolehverdagen! Både spennende og interessant å oppleve
dette. Ikke minst er det veldig klart skille mellom elever og lærere på skolen,
og det kjenner du fort. Her er det kun to elever i hver klasse som har noe mer
de skulle sagt, og disse elevene går med finere uniform(mange av skolene) og
har lov til å disiplinere elevene i klassen om de ikke oppfører seg pent(og med
disiplin her vil det for mange bety å slå med pisk). De er altså i det vi
kaller ”elevrådet”, så ganske ulik praksis på det her. Disse elevene kalles
forresten for ”Prefect”. Uansett så er dette noe jeg satser på at jeg slipper å
se! Skal nevnes at det står i namibisk lovverk at det ikke er lov, men her kan
praksisen tydeligvis avvike noe fra det lovpålagte.
Prefect
Barnehage i Katetura
Sååå
til det sjarmerende: ungene i barnehagene flokket seg rundt oss og skapte raskt
tillit til de nye (og bleike :p) voksne menneskene som plutselig dukket opp i
barnehagene deres. Fikk lyst til å ta med meg alle hjem igjen! Fine unger altså
:)
Det sosiale tok vi på
kvelden, hvor vi samla oss på Namas Guesthouse og drakk store mengder Windhoek
Lager (knallgod øl, til og med for meg som ikke liker øl). Dette gikk jo som
det oftest gjør, nemlig at folk fikk enda bedre humør, høy musikk og god
stemning! Og byen Windhoek(den eneste byen i Namibia) måtte prøves ut, og hva
passer vel ikke bedre da enn en karaoke bar? Sånn når stemninga først var så
god allerede før vi dro ut, måtte den nesten toppes med tonedøve, fulle og
ivrige sangere! Så her måtte det jo nesten drekkes mer for å slippe å legge
merke til alle falske stemmer som skreik så høyt i mikrofonen at til og med
melodien hadde problemer med å overdøve de verste sangerne. Stemningen var med
andre ord helt topp, og de fikk jeg svi for dagen etter. For de som ikke har
vært fyllesyke i et varmt klima, så kan jeg meddele at det er enda mer
ubehagelig enn i kulda hjemme! :)
Fredag, og Zoo
Vi var på Zoo
utenfor Windhoek, og fikk se ville løver og geoparder! Wihuu. Og kose med
Geopard! :D
Bildene er tatt av Kristoffer
Christina har tatt bildene
Ble sint på oss
Lørdag, buss uten aircondition og 40 mil foran oss!
Lørdagen
hadde endelig kommet, og kofferten måtte pakkes for nå skulle vi endelig til
Tsumeb og finne ut hvordan vi skulle bo de neste tre månedene. Etter x antall timer i buss og tre
stopper(ellernoe) så var vi endelig framme! Vi trodde nesten ikke våre egne
øyne når vi så huset vi skulle bo i, for det blåste bort alt av forventningene
vi hadde hatt om å bo i ei rønne uten mange fasiliteter. Jeg hadde sett for oss
at vi kom til å bo på trange rom med kun ei vifte, og at vi kom til å koke i
hjel hver natt! Det var til og med vaskemaskin der!! Wihu, vi trenger ikke vaskebrett og vaske for hånd!
Gleden og entusiasmen over huset tok derfor helt overhånd, og gjorde nok så vi
glemte alle andre bekymringer vi har hatt den siste tiden. Og enda deiligere
var det å se at det var aircondition i hvert eneste rom (bortsett fra gutta
sitt rom, men de har fått eget bad da;) )! Vi har nå kommet til himmelen! This
is great! (Kommer eget innlegg på det fine huset)!
Meeeen,
jeg fikk helt forferdelig vondt av førskolelærerne som ikke var så heldige med
der de skulle bo. Heldigvis ordna dette seg til å bli ganske greit, om ikke en
så fin villa som vi hadde fått utdelt.
Monday and first day at school!
Endelig
kom dagen hvor vi skulle på skolen vi hadde blitt plassert på! Og stemningen i
huset kunne man strengt tatt føle på, for det er noe med den første dagen som
er helt spesiell. Hvert fall for meg!
Jeg
og Maria(fra GLU. 1-7) skulle nå til samme skole, og vi er til og med så
heldige at vi begynner en time senere enn de andre, nemlig åtte, og er ferdig
før. Hurra hurra! Det er egentlig veldig greit med tanke på at vi må kjøre 15km
for å komme til skolen vi er på. Så å si alle de andre har gåavstand til sine
representative skoler. Også får vi jo på denne måten bedre tid til å planlegge
neste skoledag, for det trengs virkelig på skolen vår! Vi har nemlig kommet til
den mest fattige skolen, hvor de har verken elektrisitet eller tilgang på vann.
Doen er koblet opp til kloakken, men ingen mulighet til å dra opp. Derfor må vi
helle en bytte med vann for å kunne dra ned, og dette kan man vel si ikke
fungerer like optimalt hver gang, men det går greit! Som du kanskje kan skjønne
så var dette et stort inntrykk for oss, og rektoren skjønte om vi ikke taklet
det, og eventuelt ville bytte skole. But when they can do it- we can do it!
Barna
får en hvit og grøtaktig rett i den ene pausen de har i løpet av dagen, denne
er dekket av staten. Maten blir spist med nevene og foreldrene kjører opp stor
tank med vann, slik at elevene har drikkevann. De få koppene de har derimot, må
de dele på.
De
har også veldig lite ressurser å bruke, og kun to klasser har pulter(og det er
ikke til alle engang), så det krever ganske mye klasseledelse og organisering
for at ting skal fungere greit. Skal de ha prøver, så må halve klasse gå ut
sånn at de andre elevene kan bruke deres stol som bord. Så sånn sett, så er det
veldig greit å avslutte dagen tidlig, så vi kan bruke tiden på ”Teacher
Resource Senter” i Tsumeb til å kopiere og lage oppgaver til elevene de dagene
vi trenger det. For skolebøker er det kun lærerne som har!
Skolen
har forresten kun 3 trinn, 1.-3.trinn. Så nå får jeg prøve meg på å undervise
for smårollingene! Skolen startet opp i 2011, og starta opp med 1.trinn. Etter
hvert har rektoren fått ett nytt trinn hvert år. Så nå har skolen en rektor, to
lærere og en førskolelærer. Ikke store lærerstaben med andre ord.
Skolen
ligger i flotte omgivelser midt i mellom mange gårder, og med en kjempeflott
utsikt. Veldig bortgjemt, hvor det ikke finnes et skilt som informerer om hvor
skolen er engang. Vi kjører av fra en trafikkert vei, til en humpete grusvei
hvor buskene ser ut til å gro i vei. Først trodde jeg at vi var virkelig på
ville veier.
Elevene
på skolen er Sanfolk, eller ”bushmen” som noen kaller dem. De er små av vekst
og snakker klikk(klikker og ”smatter” med tunga før ord), og det høres veldig
morsomt ut for meg som aldri har hørt lignende. Lærerne er damaraer(hvis jeg
husker rett), og de snakker også klikk (litt annerledes enn Sanfolket, men
såpass at de fortsatt skjønner hverandre). Så i løpet av en dag så hører jeg
egentlig mer klikkspråk enn engelsk, selv om engelsk er det offisielle språket
i Namibia, er ikke dette et språk alle er like komfortable med. Og de bytter
raskt over på morsmålet, som gjør det ganske vanskelig for oss å kommunisere
med de, spesielt elevene. Når vi må undervise på engelsk, og ikke alle er
fortrolige eller har et godt nok ordforråd i språket, gjør det undervisningen
veldig vanskelig. Og den engelsken de bruker er ikke like lett å forstå seg på
hele tiden, men hittil har det gått greit! :)
Som
du kanskje kan se, så er det mye inntrykk og hver dag har folk vært helt
utslått! Enda en grunn for hvorfor det ikke har vært energi igjen til å sette
seg ned å skrive opp alt… skal prøve å bli litt bedre!
(Skikkelig
utblåsning i dette innlegget da)! Struktur i skrivingen kan derfor ingen
forvente! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar