Happy Valentines eller Happy Thursday? Whatever you want to call it

Happy Valentines!

Det er torsdag, og fri fra praksis! Og selvfølgelig en populær og materialistisk dag i vente. Ikke minst er den første uka med praksis overstått, og vi har ti slitne lærerstudenter i hus. Så nå må vi jo nyte valentines-dagen, og kose oss skikkelig. Jentene så jo ingen annen mulighet enn at gutta måtte ordne opp i dette.. Og vi hadde høye forventninger, med både biff og dikt for hver og en jente… som selvsagt måtte stemme med personligheten til hver enkelt! Ikke kravstore i det hele tatt, nei… ;)

…og for å si det sånn: Gutta lagde virkelig en helaften til alle sine åtte damer! Østrogennivået koker over, og styrer jo tross alt hele kåken ellers i uka, men denne dagen fikk de bestemme hvordan ting skulle være. Så jentene ble forvist bort fra både kjøkkenet og den ene stua, for vi kunne jo ikke få sjekke at alt var på stell! Alle kvinnene var selvsagt like spente som på juleaften! Selv om vi hadde høye forventninger ville vi jo ikke forvente for mye fra disse gutta, men det overraska virkelig!

Når vi ankom det forbudte området, hadde de staute karene pynta seg med dress og skjorte! Stilige karer :) Stua var pynta med røde hjerter, og vi ble jo sjarmert hele gjengen! Biffen kom fortløpende, og akkurat som bestilt for alle, om det så var ”medium”, ”medium-well” eller ”well done”! Da var jeg mer enn fornøyd, men flere overraskelser stod for tur… Tarjei dro fram vaskemaskinen til å stå bak(måtte jo ha en talestol å ha pc`n på), for han skulle holde tale! Og det må være den beste talen noensinne (du kan lese talen under her).

”Valentinsdag med to karar og åtte jenter?
Draumesituasjon, tenkte eg!
Dette måtte vere dagen då gutane fekk full oppvartning, kjærteikn og merksemd berre i kraft av å ha ein litt annan hormonsamansetnad enn dykk. Det skulle ikkje vere til hinder at me er ei mangelvare og utrydningstrua på lik linje med geoparden. Når ein i tillegg legg til at me er to karar som klarar å halde ei stoisk ro i virrvarret av østrogen, kan ein vel ikkje ana enn å elske oss? Og det ein elskar prisar ein, gjer ein ikkje? Boizen og meg hadde lagt store planar. Kva med speeddating? Alle skulle få ein liten bit med etterlengta merksemd frå gutane de er så glad i. Fem minutt med kvalitetstid, kor me kunne verte ytterlegare kjent, sjå kvarandre djupt inn i auga og kjenne at i år traff amor oss. I år er valentinsdagen vår. Når stjernehimmelen lyser opp, og grashoppene syng sin klagesang, den afrikanske vinden kjærtegner den bare huda vår og sjela vår blomstrar like flott som rosene. Det hadde vorte ein av dei kveldane som lever vidare i ein, som aldri slepp taket. Som eit tre som veks og forandrar seg, men som har dei same røtene. Eit livets tre, eit kjærleikstre. Ein slik kveld såg me for oss. Me hadde allereie vald ut plassen og byrja å forberede oss mentalt. Sådd frøet til treet for å sei det slik.

Men på eit eller ana finurleg vis klara de å snu situasjonen. Valentinsdagen vart plutseleg ein dag då jentene skulle vartast opp og gutane skulle vere lakeiar. Det var ein ekstra kvinnedag kor jentene skulle velte seg i tyll og sukkerspinn, og få vere den prinsessa dei tross alt fortente å vere. Og også denne dagen altså skulle bere preg av at maktbalansa var særs skeivt i denne gjengen. I tenestebustaden utanfor huset kor gutane og vaskedama svettar seg gjennom nettane utan air con, tok førebuingane difor til. Heldigvis er de nokre beskjedne jenter. Krava var ikkje store. Dikt til kvar og ein, kort til kvar og ein, raudvin(nei vent, nokre likar ikkje raud, dei må ha kvit), cola(nei vent, nokon likar ikkje cola, dei må få annan brus) litt sprudlevatn kunne høve seg på ein slik dag, biff må ein ha, korleis ønsker kvinnene han stekt? Alt ifrå rå til well done ja, lettvint veittu. Men nokon likar jo ikkje storfe. Kylling då. Litt pynt sjølvsagt og underholdning. Kva med ein song? Eller ein dans? Kva med begge deler? Eit modernistisk danseframsyning kor me viste elskov og hugleik til de vart raude i fjeset. Ikkje noko meir enn det. Og når ein fyrst hadde fått litt farge i kinna kunne ein jo like godt sette på magic mike. Litt stripping må til. Tredve år med kvinnefrigjering var kanskje litt i overkant?

Men uansett så er det verdt det, de er åtte fantastiske kvinner som me gler oss til å bli betre kjent med.
Happy valentine, Skål!”

Etter talen ble det enda en overraskelse, nemlig gaver til hver og en. Og disse gavene var helt spesielle nemlig, for de representerte hver enkelt person. Line fikk en militærdukke(kjæresten jobber i militæret, og nå kunne hun ha Bjørn med her i Namibia), Linn fikk en froskebamse(sånn at hun kan kysse frosken hver natt, og kanskje våkne opp med drømmeprinsen en morgen), Kristin fikk en klovnemaske(siden hun hater masker), Ida fikk pistol, håndhjern og diverse utstyr(siden hun er opphengt i filmen ”Magic Mike), Christina fikk stigespill (fordi hun er god i matte), Maria fikk prinsesseutstyr – speil, veske, spenner, børste osv. i rosa(for hun er husets diva), Neha fikk en plastikkgitar(for hun liker å spille? Om jeg husker rett) og jeg fikk kalkulator siden jeg klager på mattekunnskapene mine! Haha, snakk om å være i hus med oppmerksomme gutter.. får søren med seg alt!

Og jentene fikk se filmen ”Magic Mike”, så vi hadde det virkelig som plommen i egget.

Så takk for den beste valentines dagen noensinne, virkelig gjennomført! ; )

PS: Ida ble på en snurr - for mye rødvin…. Det er viktig å få med seg! Jenta ble ganske fyllesjuk dagen etter :p Endelig ble det hennes tur!