På nye eventyr: roadtrip til Victoria falls 3.-8.mars

Så var dagen her, og bilen (Nissan Tiida) ble fyllt opp med vann, brus, snacks og bagasjen selvfølgelig. Passet, vaksinasjonskortet og gulfeberkortet ble også med på turen.. Skulle jo tross alt krysse noen land i løpet av uka – Botswana, Zimbabwe og tilbake igjen til Namibia. Turen var på hele 1030KM(!) en vei, så det var bare å lade seg opp for mange timer i bilen – selv om jeg fortsatt var passe kjei etter Etosha turen. Kom hjem fra Etosha lørdag, og hadde kun en natt å komme meg på. Heldigvis var bilen såpass ny at vi hadde air condition og det gjorde det litt lettere! Luksus med andre ord.. Og det var en veldig hyggelig overraskelse når jeg fikk se at det var en Tiida og ikke Polo, som vi egentlig skulle leie. Hipp hipp!  

Christina sitt bilde

Vi fire jentene, Kristin (vår sjåfør), Maria og Christina var nå klare for roadtrip! Iphonen ble plugga inn i en liten, snasen og rosa høyttaler – og bilen ble fyllt med god musikk.

Turen gikk først til Rundu, som tok rundt tre timer (om jeg husker rett…) før vi tok en lang matbit og pause før vi cruisa videre. Nå stod Divundu på kartet, og det er her vi skulle campe. Vi forstod det som om at vi måtte kjøre så vidt inn i Caprivi-strip før vi kom fram til Ngepi Camp, hvor vi skulle overnatte. Så vi kryssa en politigrense og kjørte i vei innover i Caprivi-stripa et godt stykke, før vi skjønte at dette her måtte være feil.. Fant fort ut at plassen vi skulle sove på var like før grensa, og at det var noen kilometer å kjøre etter vi hadde svingt av hovedveien. But anyway- vi kom fram likevel vi! Og nå var vi endelig halvveis! 

 Christina sine bilder

Ngepi Camp var en veldig spesiell plass. Meget spennende, og veldig annerledes fra hva man er vant med. Stedet lå like ved en elv, hvor det fantes både krokodiller og flodhester. Villsvin hadde de også noe av. Førsteinntrykk var veldig kult- for her følte vi virkelig at vi fikk smake på Afrikas natur- hvor vi praktisk talt lå midt inne i bushen i noen hytter som kun hadde en murvegg, to vegger laget av bambusrør(eller hva det heter) og en grind, som ble brukt som dør. Ville vi tette igjen hytta så kunne vi bruke de like lite tette persiennene som også var laget av bambusrør. Men det skal nevnes at det fortsatt ikke var veldig tett, så litt selskap av insekter måtte vi nesten regne med ;)  Veldig kult og spennende da! Og disse hyttene ble kalt bushhuts, og man skjønte fort hvorfor når man så dem.

Vi fikk middag, og nattemørket kom fort etter det. Og jeg må nesten si at stedet passet mindre for ei mørkredd jente som meg da, men vi tok da gladelig utfordringen på strak arm! Så kule som vi er :)

Etter middagen satt vi ”tøffe” jentene i bilen, trygt og tett her vettu… Skravla litt, og til slutt fant vi vel ut at vi skulle bytte skravleplass, og satte oss inne hos Maria og Kristin sitt krypinn. Mens vi satt og skravla syns jeg at jeg hørte noen rare lyder, men dette var det tydeligvis bare litt lettskremte meg som hørte, så det ble litt avfeid. Pytt pytt tenkte vi da, sikkert noe jeg innbiller meg. Da vi endelig fikk lagt oss begynte den rare lyden for fullt, og det var en høy og merkelig snorke/griselyd. Skjønte med andre ord ikke hva det kunne være, og det hørtes ut som om det stod vegg i vegg med hytta. Ikke veldig morsomt å tenke på at man faktisk må ut av hytta for å gå på doen som stod ute i det fri, med kun bambusrør til vegg.. Jeg følte meg rett og slett dårlig den natta, og konkluderte det med at det var nok fordi jeg var redd. Våkna hver gang jeg hørte en lyd (siden jeg tydeligvis er så heldig og våkner lett av lyder). Maria ble veldig dårlig denne natta, og kasta opp stadig vekk. Så summen med antall timer søvn denne natta ble forholdsvis lite. Når morgenen endelig kom, fant jeg fort ut at det var nok ikke det at jeg var redd som hadde forårsaka at jeg følte meg dårlig, men nemlig at både Maria og jeg hadde blitt matforgifta.. Hipp hipp! Det måtte nesten skje en gang, bare passa litt dårlig med over 50 mil igjen i bil. Når utsjekkingstiden kom var det bare å kaste seg i bilen igjen, og ture av gårde- ingen tid å miste! Har ikke lov å kjøre når det mørkt(Kristin skreiv under på et skjema før vi reiste), så vi måtte bare skynde oss. 

...og på Ngepi liker de ikke Bush

som de fleste andre afrikanere....

Du vil nok revurdere klaginga de...

 

 Her sov jeg sammen med Christina

 Sånn så hytta vår ut :)

...og vi fant ulike toaletter og bad omkring på campen - med morsomme skilt!

 

 

Toilet of eden

Fellesdo.. guttedoen med hengelås på doringen, jentenes med både fliser og rosa trekk.. 

 

 Du kan svømme her, men det er på eget ansvar... ;)

 

 Badebasseng i elva ;)

 

 Just so you know...

 

  Morsomme skilt for turister gjennom Caprivi stripa..

Hadde helt forferdelig med kramper, og Maria virka så dårlig at vi tenkte vi måtte innom sykehuset- det stedet var derimot lite hyggelig! Og uansett sykdomstilfelle, så ble man plassert i det samme varme rommet. Og med alt for mange mennesker og ulike fremmede lukter – endte det opp med at jeg følte meg bare enda dårligere! Enda godt vi bestemte oss for å droppe sykehuset og bare fortsette reisa. Utrolig hva litt salt kjeks, vann, cola og en ibux fikk til for mitt tilfelle. Gjorde underverker, såpass at jeg som regel klarte å holde meg gjennom passkontrollene og utfyllingene av skjemaer på hver grense.

Mye soving på denne veien til Victoria falls, men da slapp man å tenke på at man var kvalm i det minste :D Strekningen gjennom Botswana var kjempespennende, for her kjørte vi gjennom en nasjonalpark- og vi så både elefanter og aper! :D Da vi endelig kom fra til Viktoria falls backpackers var vi VELDIG fornøyde – og bare stupte i seng. Var ikke bare bare å finne fram denne campen i mørket litt ovenfor byen, med alle sine småveier, men det gikk denne gangen og :)   

Over grensa til Botswana måtte vi vaske skoene våre med denne møkkete filla... I tilfelle vi hadde med noen sykdommer - selv om jeg tror det er mer helseskadelig med denne filla :p

(Christinas bilder)

 ...og bilen måtte vaskes

 

 ...utenfor passkontrollen i Botswana

Nydelig solnedgang i Zimbabwe

 Hihihi.. elefanter <3

 

 Jeg fikk også noen blinkskudd gjennom Botswana

 

Christina sitt bilde av solnedgangen når vi kom over grensa i Zimbabwe

    

Dagen etter slappet jeg av, mens de andre gikk på ”Lion walk”. Godt å slappe av litt etter matforgiftninga. Blir visst kjei av sånt i varmen :p Før vi tok oss en tur på et hotell og fikk i oss noe mat. Og her var det et casino vi nesten måtte prøve. Og med min flaks så tapte jeg alle pengene veldig raskt. Jaja, gøy å ha prøvd det og ;)

  

Dag nummer to stod jeg opp tidlig for å reise til fossen, hvor jeg skulle ta ”zip line” ned i fossen/elva.  Når vi var et lite stykke unna fossen, kunne vi likevel kjenne vi ble våte. For det gyver så mye, at du blir bløt om du er i nærheten. Det kjennes faktisk ut som om det regner.. Så det er moro! Mye krefter i den fossen med andre ord :)

Når vi endelig kom fram, ble jeg veldig spent på hva jeg egentlig hadde sagt jeg skulle være med på.. For det var helt sinnsykt høyt ned til elva.. Men dette skulle jeg få gjort, og det var nok en god dose blanding av spenning og nervøsitet! Først fikk jeg med riktig sele, og så måtte vi gå bort til lina som jeg skulle skli ned på. Spente meg fast, og gjorde meg klar for at de skulle sende meg utenfor. 

First in line på "Zip-line"

 Klar

 Spent unge

 

Ser du meg?

 Fornøyd unge

 

Hurra, såå utrolig gøy det var! Og skoene mine så ut som babysko når jeg så ned på de… Fryktelig høyt og spennende. Kunne ønske at det gikk raskere da, men gøy var det! Og jeg kunne lett gjort det igjen :D

Neste på programmet var helikopter tur over Victoria falls. Vi ble henta på campen, og de tok oss til stedet hvor helikoptrene holder til. Her måtte vi veies, også var det å komme seg på plass i helikopteret. Det var ledig plass sammen med piloten- og da måtte jeg nesten benytte meg av muligheten til å få sitte foran sammen med sjefen ;) Turen varte i cirka ett kvarter. Akkurat passe med tid egentlig, og kosta meg 140 amerikanske dollar. 

 

 

 

 

Senere på dagen stakk vi til inngangen til Victoria falls, og leide noen regnfrakker... og det er vi veldig glade for at vi gjorde!! Det gyver så mye fra fossen at det kjennes ut som om du går i sprutregn :p  helt merkelig :) Man kan se at det gyver på bildene over, og fossen kan derfor sees på en kilometers avstand.   

Avsluttet dagen med et sunset cruise på Zambezielva, hvor vi så både flodhester og en liten krokodille :) 

 

 

 

 

Christinas bilder

 

  Sånn sov vi på Victoria falls backpackers camp :) (Idas bilde)

 

Dag tre kom, og vi måtte pakke sakene å reise tilbake til Namibia. Vi dro tidlig for vi ville prøve å rekke ned til Rundu før det ble mørkt. Vi valgte å finne et sted å sove her i stedet for å sove enda en natt i en bushhut. Turen ble lang, med få pauser og mat hadde vi med oss i bilen. Så vi stoppet og hadde noen kortere matpauser langs veien. 

Fant et esel langs veien... går tur med kvisten sin!

(Christinas bilder)

Kom til Rundu før det ble mørkt (hurray!) og stedet var rene fem stjerners guesthouse.

Sammenligna med Ngepi altså… ;)  Veldig hyggelige folk, og stedet lå fint til ved elva (husker dessverre ikke navnet på stedet nå). 

Guesthouse i Rundu.. veldig fint og koselig her!

 (Christinas bilder)

 

 

Dagen etter gikk turen hjem igjen til Tsumeb, som kun tok noen få timer! :)  

- Back home in Tsumeb!  There´s no place like home ;)  



Ps. På sunset cruise turen fant vi ut at den lyden vi hadde hørt på bushhytta (Ngepi) var flodhest! Væææ